Per dags dato må alle gradsstudenter i norsk, høyere utdanning ha ex.phil. på vitnemålet. Mange har ergret seg over dette kravet, og delvis med god grunn. Problemet ser, iallfall delvis, ut til å være at faget oppfattes som kjedelig, vanskelig og urelevant. Men dette er på langt nær en dekkende beskrivelse av emnet. Les hvorfor her.

For det første: Emnet ex.phil. skal (i følge NTNU) “gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi” ved å “trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid”. Med andre ord er ex.phil. å regne som et nokså omfattende fagområde, som bør være relevant innenfor de aller fleste akademiske utdanningsområder.

Hovedproblemet slik jeg ser det, er at dette emnet ofte legges tidlig i utdnningsløpet, gjerne i første eller andre semester, og dermed skremmer stakkars nittenåringer fra forelesningslokalene til deltidsjobb. Dette krever en utdypning. Som nittenåring er man ikke nødvendigvis spesielt reflektert verken innenfor sitt (kommende) fagområde eller generelt som menneske, man har rett og slett ikke rukket å tenke like mye som en to år eldre person.

Jeg forstår at denne påstanden kan virke støtende, men hensikten er ikke å si at “nittenåringer flest er dumme” men at “i løpet av et par år på skolebenken, har man rukket å få et overblikk og reflektert rundt ulike sider ved sitt fagområde og verden generelt”. Og nettopp her er poenget: når man begynner å få overblikk, ser man klarere hvorfor ex.phil. er relevant, og dermed får man større utbytte av dette emnet når man først tar det.

Altså. Å legge ex.phil.-studiet til første studieår er idioti, fordi de fleste enten sliter eller skulker seg gjennom faget uten å egentlig ha tilegnet seg den tenkte kompetansen. Dette gjelder selvsagt ikke alle studentene, men tydeligvis mange nok til at debatten om hvorvidt ex.phil. er nødvendig, engasjerer en del mennesker.

Og det er synd. Ex. phil. er et nyttig og spennende fag, så lenge det tilpasses studentens øvrige utdanning. For en medisinstudent, er etikk sannsynligvis mer (faglig) interessant enn metafysikk, og for en danser er estetikk sannsynligvis mer relevant enn politisk filosofi. Uansett finnes det deler av ex.phil. som i større eller mindre grad er relevant for alle, for eksempel retorikk og hermeneutikk.

Jeg tror at ex.phil. i større grad kunne betraktes som en berikelse, fremfor en hemsko, dersom emnet ble lagt til siste halvdel av studieløpet, og at innholdet ble mer spesifikt tilpasset hvert studium. Da er det en sjanse for at flere studenter tar faget alvorlig, og at de sitter igjen med en opplevelse av å ha tilegnet seg noen nyttige verktøy i det videre arbeidet.