Å tenke seg om skriftlig

En del av mer eller mindre tilfeldige lesere av denne bloggen havner her grunnet søk på skriverelatert virksomhet. Dette til tross for at jeg har skrevet særdeles lite om akkurat det å skrive. Av uante grunner er det ikke særlig mange som bruker sitt ordforråd til å beskrive hvordan en tekst blir til. Skribent og professor i sosialantropologi Anders Johansen er blant de få norske språkmektige som har presset ut en hel bok om praktisk skrivearbeid. Boken heter Samtalens tynne tråd og rommer fjorten essayer fordelt på omlag tre hundre sider.

Noe av det som slår meg ved disse skriveriene er den geniale opplagtheten, som har en tendens til å drukne i dypsindig, analytisk grubling eller livslei overflatebehandling. Johansen gjør et viktig poeng av at det å skrive er å tenke. Når man skriver, tenker man seg om skriftlig. Et resonnement kan virke nokså klart i teorien, men så snart man setter pennen mot papiret (eventuelt klasker hendene mot tastaturet) innser man at tankerekken har vesentlige hull. Disse tettes gjennom aktivt arbeid med å lete etter de rette ordene for å vise den kausale forbindelse mellom setningene som ytres. På denne måten kan man bygge en tekst med en nokså enkel idé som utgangspunkt og man vil se at man er i stand til å tenke mer enn man muligens var klar over: Konklusjoner og digresjoner smetter på plass ettersom man hakker løs på den ene påstanden etter den andre. Det er kanskje dette som er givende skriving. Boken har iallfall flere givende passasjer, den er innholdsrik, inviterende og inspirerende.