desember 19, 2007
Hva skal vi med ex.phil.? Fordeler, ulemper og forbedringspotensiale
Posted by synsing under filosofi, utdanning | Tags: bachelor, ex.phil., filosofi, master, utdanning |Per dags dato må alle gradsstudenter i norsk, høyere utdanning ha ex.phil. på vitnemålet. Mange har ergret seg over dette kravet, og delvis med god grunn. Problemet ser, iallfall delvis, ut til å være at faget oppfattes som kjedelig, vanskelig og urelevant. Men dette er på langt nær en dekkende beskrivelse av emnet. Les hvorfor her.
For det første: Emnet ex.phil. skal (i følge NTNU) “gi et overblikk over de mest grunnleggende forutsetninger for debatter omkring kultur, samfunn, vitenskap og teknologi” ved å “trekke linjer fra antikkens verdensbilde til diskusjoner i vår egen samtid”. Med andre ord er ex.phil. å regne som et nokså omfattende fagområde, som bør være relevant innenfor de aller fleste akademiske utdanningsområder.
Hovedproblemet slik jeg ser det, er at dette emnet ofte legges tidlig i utdnningsløpet, gjerne i første eller andre semester, og dermed skremmer stakkars nittenåringer fra forelesningslokalene til deltidsjobb. Dette krever en utdypning. Som nittenåring er man ikke nødvendigvis spesielt reflektert verken innenfor sitt (kommende) fagområde eller generelt som menneske, man har rett og slett ikke rukket å tenke like mye som en to år eldre person.
Jeg forstår at denne påstanden kan virke støtende, men hensikten er ikke å si at “nittenåringer flest er dumme” men at “i løpet av et par år på skolebenken, har man rukket å få et overblikk og reflektert rundt ulike sider ved sitt fagområde og verden generelt”. Og nettopp her er poenget: når man begynner å få overblikk, ser man klarere hvorfor ex.phil. er relevant, og dermed får man større utbytte av dette emnet når man først tar det.
Altså. Å legge ex.phil.-studiet til første studieår er idioti, fordi de fleste enten sliter eller skulker seg gjennom faget uten å egentlig ha tilegnet seg den tenkte kompetansen. Dette gjelder selvsagt ikke alle studentene, men tydeligvis mange nok til at debatten om hvorvidt ex.phil. er nødvendig, engasjerer en del mennesker.
Og det er synd. Ex. phil. er et nyttig og spennende fag, så lenge det tilpasses studentens øvrige utdanning. For en medisinstudent, er etikk sannsynligvis mer (faglig) interessant enn metafysikk, og for en danser er estetikk sannsynligvis mer relevant enn politisk filosofi. Uansett finnes det deler av ex.phil. som i større eller mindre grad er relevant for alle, for eksempel retorikk og hermeneutikk.
Jeg tror at ex.phil. i større grad kunne betraktes som en berikelse, fremfor en hemsko, dersom emnet ble lagt til siste halvdel av studieløpet, og at innholdet ble mer spesifikt tilpasset hvert studium. Da er det en sjanse for at flere studenter tar faget alvorlig, og at de sitter igjen med en opplevelse av å ha tilegnet seg noen nyttige verktøy i det videre arbeidet.
desember 27, 2007 at 5:09 pm
Jeg er forsåvidt ikke uenig i poenget ditt, men har et helt annet forslag:
Deler av det ex.phil handler om burde vært undervist i barneskolen. I en helt annen form, selvsagt, tilpasset alder og utvikling.
Emner som logikk (i betydningen gyldige resonnementer) og etikk (som: “hva menes med rett og galt”
bør etter min mening bli undervist så tidlig som overhodet mulig. Etter hvert bør man også lære litt om hvor ideene våre kommer fra, om argumentasjon, og om de grunnleggende prinsipper vitenskapen er bygd på. Man bør dessuten lære å forholde seg til uenighet om sak, uten å knytte dette til person, og å skille mellom fakta og meninger.
Det vil være naturlig å se disse emnene i sammenheng med “livssynfag”, slik at det samtidig undervises om ulike religioner og filosofiske systemer, og om hva som er likt og hva som skiller dem. (NB: Jeg aner ikke hva ungene lærer i KRL-faget i dag. For alt jeg vet blir en del av dette allerede undervist.)
Men poenget mitt er at slike ferdigheter ikke først og fremst er viktige for å bli en god student, eller for å gjøre en god jobb, men for å bli et velfungerende menneske. Dessuten er barn antakelig mye mer motivert til å lære slikt enn en førsteårsstudent med tidspress.
Og har man først et grunnlag fra barndommen av, skjønner man saktens vitsen med ex.phil. som 19-åring, også.
desember 27, 2007 at 7:46 pm
Så vidt jeg vet, er etikk i større grad enn tidligere innlemmet i KRL-faget. Og akkurat nå pågår også diskusjonen om hvordan nettopp dette faget kan forbedres, da det har mottatt en del kritikk.
Av det lille jeg vet om akkurat den saken, er at nettopp etikk skal sterkere inn, samtidig som kristendommen mister sin monopoilistisk-aktige rolle i religionsundervisningen (Norge er da fremdeles, enn så lenge, en stat med statsreligion, det bare virker ikke sånn). Forhåpentlig går det slik du skildrer her; større fokus på logikk og etikk i grunnskolen hadde vært kjærkomment i oppdragelsen av neste generasjon.
A propos: skal skolen virkelig tillegges “byrden” å oppdra en hel generasjon mennesker? Hva krever vi av dagens og fremtidens lærerstab? Men, dette er en helt annen diskusjon.
Til slutt, hjertelig takk for denne vinklingen på saken, den hadde jeg merkelig nok ikke tenkt så mye på. Men jeg sier meg enig. Filosofi og etikk er ikke forbeholdt akademikerne, men bør være av allmenn interesse. Så lenge innholdet formidles på en revelant og tålmodig måte, bør dette kunne være et godt tilskudd i enhver livets skole.
Problemet er da hvordan dette skal presenteres, -noe som beror på lærernes evner? (ergo var det med lærerne kanskje ikke en digresjon likevel)
desember 27, 2007 at 8:18 pm
Joda, jeg ser at det vil være en utfordring å utforme et slikt fag, og at mye kommer an på lærerne (her som ellers). Det er lett å bare komme med forslag.
Ellers ser jeg også ditt poeng med at skolen ikke kan ha ansvar for å “oppdra”. Ihvertfall ikke skolen primært (selv om det ofte blir resultatet når hjemmet svikter).
Men jeg mener jo at de emnene vi snakker om her først og fremst er fag. Altså: man kan lære om etikk, argumentasjon, vitenskap, logikk, idehistorie og hva det måtte være, uten at dette egentlig trenger å ha så mye med oppdragelse å gjøre, slik jeg forstår begrepet. Det forbinder jeg nemlig mer med formidling av selve verdiene som sådan, enn kunnskapen om f.eks. verdiene. Og i så måte mener jeg at det gamle kristendomsfaget lå mye nærmere “oppdragelse”. Og slikt synes jeg altså at skolen ikke skal drive med (utover det som dreier seg om å følge gjeldende lover og regler).
mars 1, 2008 at 11:05 pm
1. Akademisk tenkning er ikkje for alle. Enten er ein villig til å investere tid, rkefter og tankar i greia, eller så er ein ikkje.
2. Klart ex.phil bør vere for alle akademikarar, og aller først. Det er grunnleggande innføring i akademia, i retorikk, filosofi, vitskapsteori, logikk, kort sagt ei innføring i kva greia er.
3. Kjedeleg? Uhhh. Prøv hovudfag, du. Eg skal love deg at det ikkje er supermorsomt. Lang utdanning krev uthaldenhet, og droppar du ut etter eit einaste bittelite semester fordi ting var kjedeleg, så er det sikkert like godt du fant ut av det med det samme.